Vellykket lansering på Røros

I dagene 21. til 23. februar, under den tradisjonelle Rørosmartnan, var vi på Røros og lanserte den nye serien, Anna fra Røros.

Det årlig arrangementet tiltrekker seg mange tusen gjester hvert år, og 2017 var ikke noe unntak. Vi traff veldig mange hyggelige mennesker. Noen hadde alt hørt om vår Anna fra Røros, og hadde begynt å lese den. Andre tok med glede imot en gratis bok med hilsen i, og lovde de skulle gi serien en sjanse.

Alt i alt mange hyggelige møter med mennesker, både fra Røros og tilreisende, fra fjern og nær. Og en opplevelse også fra Tomas, Ingunn og Berit fra forlaget, Cappelen Damm, som var sammen med oss disse dagene.

For Annikki ble det en spesielt minneverdig lansering, fordi hun fikk være med lasskjørerne den siste dagen, og ankom Malmplassen og martnasåpningen som en dronning i egen slede …

Se glimt fra lanseringen i videofilmen vår.

Bok 2 – Vinterveien

Mandag 20. mars er bok to i serien Anna fra Røros å finne i butikkene. Mange av de som abonnerer på serien har alt mottatt boken.

Anna føler ansvaret for broren Heine, bestefaren og gården tynge, da moren går bort. Uten morens enkepensjon må de finne annen inntekt, og Anna tar på seg å bli med Jo-Persa på lasskjøring. På den første turen til Sverige møter hun svenske Carl-Emil som vekker følelser i henne. Men kan hun ha noen fremtid med en svensk lasskjører? Sledeturene til Sverige skal vise seg å bli langt mer dramatiske enn hun hadde sett for seg

Utdrag fra boken:

Foran seg så hun Jo-Persa og ekvipasjen hans. De var nesten inne ved den andre bredden. Brått virket han å være alt for langt foran.

Hva om Odin og sleden min går igjennom?

Grusomme bilder spant gjennom hodet. Isen som sprakk enda mer opp. Hestens fortvilte dødskamp i det iskalde vannet.

Kroppen stiv av frykt.

Hva om jeg selv går under? De tykke klærne vil trekke meg ned. Jeg vil ikke ha en sjanse. Jeg vil bli trukket inn under isen.

Er det her jeg skal dø?

Bok to i serien Anna fra Røros er i butikkene fra 20. mars. Bestill abonnement på forlagets nettsider.

Program for lanseringen

Lanseringen av Anna fra Røros skjer nettopp på Røros, under Rørosmartnan 2017, som åpner kl. 12.00 tirsdag 21. februar. Frem til torsdag 23. februar vil forfatterne være til stede og dele ut signerte bøker gratis.

Her kan du møte oss:

Tirsdag kl. 13.00-14.30: Kurantgården (like ved Malmplassen rett etter martnasåpningen)

Tirsdag kl. 15.00-17.00: Apotekergården (i krysset Mørkstugata – Rauveta)

Onsdag kl. 12.00 – 13.00: Narvesen, ved Røros Jernbanestasjon

Onsdag kl. 14.00 – 16.00: Amneus Bokhandel, Domus kjøpesenter

Torsdag kl. 12.00 – 15.00: Åpen dag i Pressemuseet Fjeld-Ljom, med boksignering. 

Bilder fra vidda

Det er mange grunner til at vi ville skrive en romanserie med handling fra Røros. Det er også flere grunner til at vi valgte å legge serien til tidlig 1900-tall.

Viktig for oss i arbeidet har vært at det finnes et rikt bildemateriale fra nettopp denne tiden, takket være fotofirmaet Iv. Olsen. Bildene er bevart, og gjort digitalt tilgjengelig, av Rørosmuseet.

Her er noen glimt fra hverdag og fest på Røros for rundt hundre år siden. Bilder som sammen og hver for seg vitner om at det finnes mye spennende å fortelle fra Røros-distriktet for 100 år siden.

Foto fra 1912, en ukjent kvinne på vidda. Kan det være en tilreisende kvinne? En som ikke var helt vant med vinteren på Røros. Verken hatten eller skoene virker typiske for måten kvinnene på Røros kledde seg. Hvorfor kom hun til Røros, og hvorfor er hun avbildet på fjellet? Vi vet ikke, men vi aner det ligger en spennende historie bak bildet.

Mange kvinner døde unge, ikke minst var det farlig å skulle bære frem og føde barn. Men noen ble også gamle. Dette er Maren Iversdatter Vongraven, født 1814. Bildet er tatt hundre år senere. Klærne er typiske for Røros. Det er nok også arbeidshendene, etter et langt liv. Folketellingen for 1865, altså nesten femti år tidligere, viser at Maren er gift med John Pedersen Vongraven som arbeider på Kobberverket. De to bor sammen med Marens mor og en pleiesønn. Det er ingen opplysninger om at paret har egne barn.

Gea Margrethe Sundrønning, sentralborddame, fotografert i Kvigstadgården, Bergmannsgata 6, der Røros telefonselskap holdt til, frem til 1933. Den manuelle telefonsentralen var knutepunktet mellom alle som hadde telefon. Gea koblet opp samtalene og visste hvem som ringte til hvem, og når. Kanskje også hva ærendet var. Gea var født i 1885, hun var datter av en verksarbeider og småbruker, en vanlig yrkeskombinasjon på Røros.

Brødrene Krogs Uldvarefabrikk ble etablert i 1914, som en videreføring av et fargeri i gården i Kjerkgata, som fortsatt går under navnet Farjargården. Her var det spinneri og veveri, og de tok imot stoff til farging. Dette bildet er fra veveriet. Fabrikken var en av de første industrivirksomhetene på Røros som ga arbeid til et stort antall kvinner.

 

Julius Emil Knudsen var en norsk bergingeniør utdannet bl.a. ved Bergakademiet i Freiberg, Tyskland, byen der vi starter prologen i bok en av Anna fra Røros. Knudsen var overstiger og senere direktør ved Røros Kobberverk. Bildet viser Knudsen, som også var svært musikkinteressert, dirigere et kammerorkester. Bildet forteller oss samtidig at det fantes en overklasse på Røros, det som lokalt ble kalt for storinger.

Det finnes få opplysninger om dette bildet, men det er grunn til å tro at det er tatt i Røros-distriktet. Tre menn og en kvinne på skitur. Vi ser at den ene mannen har to staver, med trinser, mens de andre har en stav av den gamle typen. Mannen i midten skal være Harald Pedersen, som var hyttemester ved Røros Kobberverk i årene 1912-16.

Bryllupsfoto fra Røros 1917, Petrus Danielsen med sin hustru Ane Elisabet Danielsen. Petrus var same, og var en av de som reiste rundt og lot seg stille ut. Han var på verdensutstillingen i Chicago som barn, i 1893. Og han var en av de samene som dyrehandler Hagenbeck hadde med på utstillinger helt til 1931. Det var vanlig at flere generasjoner fra samefamilien ble vist frem sammen. Utstillingene ble ofte holdt i dyrehager.

Alle foto: Iv. Olsen, Rørosmuseets arkiv.

 

 

Tøffe og sterke damer – nå som den gang

Romanserien Anna fra Røros starter i 1912. Da arbeider Anne som smed og hovslager. Hun har gått i lære hos bestefaren. Dette var kanskje ikke så vanlig på den tiden, da kjønnsrollene i større grad bestemte hvilket arbeide du skulle ha. I våre dager er det vanlig at kvinner blir hovslagere, selv om det fortsatt er et yrke som er krevende fysisk.

Vi har møtte Mari Hovden Aaen, Norges første kvinnelige hovslagermester. Hun forteller om yrket og endringen fra Annas tid og frem til i dag.

Rørosmartnan

21. februar kl 12 er det åpning av Rørosmartnan, på Malmplassen ved Rørosmuseet. Samme dag lanserer vi Anna fra Røros, med signering og utdeling av gratis bøker. I løpet av de tre første martnasdagene kan leserne møte oss både i Kurantgården, Apotekergården, Pressemuseet, Amneus bokhandel og Narvesen. Detaljert program kommer etter hvert.

Imens kan de som gleder seg til martnan, se filmen vi har laget om nettopp Rørosmartnan.

 

Konkurranse – vinn pulsvanter!

Annikki med Annas pulsvanter.

Har du lyst på et par av Annas pulsvanter, så kan du delta i vår konkurranse. Det eneste du trenger å gjøre er: Gå inn på Facebook og lik siden vår!

Alle som har trykket «liker» på Anna fra Røros på Facebook fra vi åpnet siden til serien lanseres 20. februar, er med i trekningen om et par pulsvanter, og første bok signert av forfatteren.

Del gjerne siden med andre også.

Sterke kvinner på Røros

En atten år gammel kvinne, med ei Røros-ku, i en typisk bakgård på Røros. Foto: Rørosmuseets Arkiv.

Anna fra Røros, vår nye serie, som lanseres 20. februar, er fortellingen om en sterk kvinne. Og det er ikke tilfeldig.

Kvinnenes ansvar, i gruvesamfunnet i det barske klimaet oppe på snaufjellet, krevde virkelig styrke. Særlig gjaldt det kvinner som levde i de familiene som ikke hadde så mye å rutte med. Klasseskillet på Røros, forskjellen mellom fattig og rik, var stor, langt inn på 1900-tallet.

Krevde det mer styrke å være kvinne på Røros, enn andre steder? Det er selvsagt umulig å måle i ettertid. Men det er ingen tvil om at mye av ansvaret falt på kvinnene. For å forstå det, må man også vite litt om hvordan gruvesamfunnet fungerte.

Uten malmen og Røros Kobberverk, som ble etablert i 1644, ville det ikke vært noen Bergstad på fjellet. Og ved inngangen til 1900-tallet spilte Verket fortsatt en viktig rolle. Mange hadde sitt arbeid i gruvene, i smeltehytta, eller indirekte gjennom lasskjøring og annet arbeid for Verket.

Mange av de som arbeidet for Verket hadde også sine egne gårdsbruk, med fjøs og husdyr, i og rundt Røros. Og hvem var det som tok seg av hus og fjøs, små unger og syke gamle, mens mennene var ute på arbeid for Verket? Det var selvsagt kvinnene. Begrepet dobbeltarbeidende var sikkert ukjent på den tiden, men ansvaret som falt på kvinnene, var nok til å fylle dagen fra morgen til sene kveld, hverdag som helg.

Anna, som vi skriver om, opplever dette på kroppen, når mye av ansvaret for hjemmet og den vesle smedgården faller på henne.

Var det så bare triste hverdager? Nei, og det kan man oppleve den dag i dag, under Rørosmartnan, i slutten av februar. Da slipper sindige rørosinger seg løs i polsdansen, kvinner som menn, gammel som ung. Som de har gjort i alle år.

For dette var og er også noe av livet i gruvebyen på fjellet.

Og det skriver vi også om, i Anna fra Røros.