Albert – en hverdagshelt

I bok 8 av Anna fra Røros dukker eneboeren og den underlige einstøingen Albert opp. Anna, Charlotte og Mobro redder seg med nød og neppe gjennom snøstormen som kommer som kastet på dem, og får søkt ly og husrom hos Albert, som tar imot dem med åpne armer.

Som alle de andre personene i serien, er også Albert formet gjennom fri fortelling. Men samtidig er han også til en viss grad inspirert av en virkelig skikkelse.

Birger Albert Person ble født i Tufsingdalen, ikke langt fra Femunden, i 1929. Faren, som også het Albert, kom fra Sverige og giftet seg med Berit Engebretsdatter. Hun satt på et lite småbruk etter å ha blitt enke etter et kort og barnløst ekteskap. Albert den eldre og Berit bygde hus og fjøs og stabbur og alt sto ferdig i 1931, samtidig med at Birger Alberts yngre bror, Manfred, ble født.

Faren døde i 1962. Da hadde den yngste sønnen alt reist til sjøs, og Birger Albert ble etter hvert alene på gårdsbruket da også moren døde i 1973.

Albert og Berit Person med sønnene Manfred (bak t.v.) og Birger Albert.

Verken Birger Albert eller broren Manfred ble noensinne gift. Birger Albert drev gårdsbruket helt til han døde i 1983. Alene som han var det aller meste av tiden, hadde han ansvaret både i fjøset, der han hadde seks melkekuer og tre ungdyr, og inne i huset. Han satte sin ære i at det hjemme hos ham ikke skulle være noe dårligere enn på brukene der det var kvinnfolk til å ta seg av matstell, husvask, pynting til jul og annet som hører hjemmet til.

På somrene fikk han besøk av broren Manfred, som tok seg fri fra sjøen, for å være hjemme og gi broren en håndsrekning i de travleste onnene. Men utpå ettersommeren og gjennom hele den lange og barske vinteren var Birger Albert igjen alene om ansvaret.

Ikke bare sørget han for at alt var på stell hjemme hos seg selv, han hadde også tid og overskudd til å gi en hjelpende hånd til andre enslige, og særlig de som var eldre og ikke lenger greide seg så godt på egenhånd.

Småbruket Østli i Tufsingdalen, der Birger Albert Person levde og virket hele livet.

Det var et aktivt revymiljø i bygda på den tiden, og der spilte Birger Albert en nøkkelrolle. Han var en meget dyktig imitator av personligheter i bygda, og hadde sin spesialitet i å imitere gardkjerringer. Hans ferdigheter på revyscenen avstedkom mang en gapskratt.

Birger Albert var nok original på sitt vis, men like fullt en hverdagshelt. Når vi skriver om Albert i Anna fra Røros, er det også ment som heder til virkelige mennesker, de som gjør sine enkle heltegjerninger i det stille, som den ekte Birger Albert.

Kilde/faksimile av bilder: «Tufsingdalen – Gårder og Slekter» av John Midtdal.

Muntlig kilde: Lars Erik Midtdal.