Surpølse er et godt eksempel på eldre hverdagsmat som nå er blitt moderne og faktisk en anelse eksklusivt. Opprinnelig var dette «skrapkjøtt», innmat og hodekjøtt av storfe og sau, som ble blandet med fett og byggryn for å drøye kjøttet.
Anna fra Røros tok hånd om slakt sammen med nabokona Lussia. Da laget de også surpølse. Det var viktig at hele slaktet kom til nytte og ikke noe gikk til spille.
Lager man det hjemme fra bunnen av så skal pølsene henge på kjøkkenet, i romtemperatur, en ukes tid. Det lukter litt, så det er vel ikke noe for vår tid, all den stund gode pølser kan kjøpes vakuumpakket i butikk.
Heller ikke dagens varianter, som er å få kjøpt fra flere lokale produsenter på Røros, er noen slankekost. Surpølse stekes i panne og fettet skal boble. Som matrett vinner den nok ingen skjønnhetskonkurranse.
Men du verden så velsmakende dette kan være.
Tillagingen er så enkel at det knapt er behov for noen oppskrift. Kok mandelpotet og kålrot i skiver. Stek pølsene i jernpanne, men pass på varmen. Særlig pølser som ikke har naturtarm har lett for å sprekke. Ideelt så skal fettet koke inne i pølsene, uten at skinnet sprekker.
Server med mandelpotet, kålrot, rørte tyttebær, flatbrød, øl, og en dram for de som liker det.
I august 2015 gjorde vi en liten uhøytidelig test av surpølse fra to ulike produsenter. Les hvem som ble klar vinner.
