Fårikål tåler å bli varmet opp. Dette er en av grunnene til at det er en rett med lange tradisjoner. Anna fra Røros kunne koke en stor kjele med fårikål, så slapp hun å tenke på annet enn å varme det opp igjen de neste par dagene.
Fortsatt i våre dager er det mange som hårdnakket hevder at fårikålen er best den andre dagen. Kok gjerne rikelig med poteter første dag og varm de opp igjen sammen med fårikålen. Enkelt og greit.
Noen mener at det skal være får og ikke lam i fårikål, fordi det gir en skarpere smak. Vår erfaring er at det går utmerket med lammekjøtt også. Fra oppveksten vet vi at mange av de fine stykkene av lammet gikk i fårikålen. Både lammekoteletter og oppdelt lammesadel havnet der, sammen med oppdelte bogstykker og kanskje til og med et og annet oppdelt lår.
Uansett hva man velger å bruke, så er det ikke vanskelig å lage fårikål.
Du trenger:
Like deler hodekål og fårikålkjøtt, ca. 0,4 kg av hver pr porsjon.
Hel pepper
Grovt salt
Potet
Slik gjør du:
Del kjøttet i passe serveringsstykker, om det ikke er oppdelt. Skjær kålen i passe store båter. Legg dette lagvis i en rommelig kjele. Strø salt og hel pepper mellom lagene. Er du ikke så begeistret for hel pepper, kan den legges i en beholder som legges i kjelen.
Fyll på med vann, men ikke mer enn at det knapt dekker nederste laget. Kok opp og slå ned varmen. Kjøtt og kål skal dampe/trekke, ikke koke i kraften. Som regel vil kålen gi fra seg væske, så det skal ikke være nødvendig å fylle på med vann, men pass på så det ikke tørrkoker.
To til tre timer må du beregne før kjøttet er passe mørt. Lengre tid for fårekjøtt enn for lam.
I nyere tid har mange begynt å bruke både hvitløk, chili og annet i fårikålgryta.
Det gjorde man selvsagt ikke på Annas tid.
