Det lar seg ikke gjøre å skrive en romanserie fra Røros uten å skrive om været. En plass hvor nordavinden drar kaldt gjennom gatene, og det kan komme nysnø i alle årets måneder. Der våren er noen dagers parentes i juni, før sommeren kommer brått og varer kort.
Anna fra Røros møter mange utfordringer i dette røffe klimaet. Og været er en av de mange prøvelsene.
Kulderekorden på Røros ble satt i nettopp den tiden vi skriver om, med minus 50,4 grader 13. januar 1914. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge. Værstatistikken for Røros viser temperaturer på kaldere enn minus 30 som laveste notering i seks av årets måneder (november til april). Selv i juli er det målt minus 3,4. Frostnetter er med andre ord noe som kan komme når som helst.
Men det er ikke bare kulden. Like vanlig er det med uvær, og særlig vinterstid kan snøstormer lage det utrivelig på Røros. Kanskje er det derfor det finnes et eget uttrykk for det, «huggu buvær». En forsøksvis tolkning av dette uttrykket er at det handler om en så uhyggelig snøstorm at det tryggeste er å holde seg innendørs (i bua).
Den som kanskje best har udødeliggjort resultatet av uvær i Bergstaden, er maleren Harald Sohlberg, som bodde på Røros tidlig på 1900-tallet. Han fikk nok selv oppleve uværet på kroppen. Det resulterte i maleriet «Efter snestorm, Lillegaten Røros» fra 1903. Maleriet ble for øvrig brukt som utgangspunkt da det samme gatepartiet mange år senere skulle istandsettes med originale farger på husene. Daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland var selv med på Røros i 1975 og malte noen av de første penselstrøkene.
At snøen legger seg, og hoper seg opp, er ikke uvanlig. Snødybder rundt meteren er vanlig. Rekorden er fra 1956, da var snødybden 1,70 meter.
Det er ikke så merkelig at våren kommer sent på Røros.
Men det finnes også fine sommerdager, varmerekorden er fra 2008 og lyder på 30,7 grader.
Da klager rørosingen, og særlig de som ikke finner det bryet verdt å ta av seg langunderbuksa om sommeren.
Det er da snart vinter igjen.
