I vår serie om Anna fra Røros har vi valgt å være forsiktig med bruk av dialektord fra Røros. Det kunne vært fristende å bruke dialekt, fordi Røros har et særegent og spennende målføre. Samtidig ville det vært en krevende øvelse å skrive på dialekt. Og særlig for oss som ikke er oppvokst på Røros og ikke selv behersker dialekten!
Erfaringen tilsier også at tekster på dialekt er tyngre å lese, og det er blitt mindre vanlig å skrive på dialekt i romanserier.
Da gruvedriften startet på 1600-tallet bodde det bare et fåtall familier i det området som nå er Røros kommune. Kobberverket, og alt det førte med seg av ny virksomhet, trakk til seg arbeidere fra bygder og dalfører både i sør, nord og vest. Det kom også svenske arbeidere fra øst.
De som kom til Røros hadde med seg sitt eget målføre, og i møtet mellom disse ulike dialektene ble rørosmålet med sin særegenhet skapt .
Mye blir gjort for å ta vare på rørosmålet, og de som bor i Bergstaden er stolte av dialekten sin.
I 2015 utga Røros Museums- og Historielag «Rørosordboka». Dette er et praktverk som beskriver rørosmålet, og samtidig en omfattende ordliste, med uttale og forklaring. Ei bok som kan anbefales til de som vil sette seg inn i rørosdialekten.
Les mer om boka på historielagets nettsider.
Lytt til dialektprøver.
