Vi har tillatt oss å benytte et autentisk navn på gården i Kjerkgata, der broren til Anna fra Røros arbeider som bud for det vi kaller Fabrikken. Som navnet på eiendommen tilsier lå det her et fargeri. Dette var starten til det som etter hvert ble Krogs Uldvarefabrikk.
Det er således noe sant i det vi skriver i vår romanserie, men Farjar-Knut, sønnen Magnus og de andre vi skriver om, er selvsagt oppdiktet.
Ullvarefabrikken er et godt eksempel på den gryende industrialiseringen på Røros tidlig på 1900-tallet. Røros elektrisitetsverk ble satt i drift høsten 1913, og dette ga nye muligheter til å etablere industri som avløste det tradisjonelle håndverket.
Ullvarefabrikken ga kjærkomment arbeid til mange kvinner, og virksomheten ble flyttet fra Farjar-gården til det nye industrilokalet som ble bygget litt tilbaketrukket fra gata. Fabrikken hadde både spinneri og veveri og tok imot stoff til farging.
Virksomheten pågikk der fram til rundt 1990. Bygget står fortsatt og benyttes i dag av Røros bibliotek, Potteriet Røros og av Vertshuset Røros som har satt istand flere hotellrom i de gamle fabrikklokalene.
Kilde: www.bergstaden.org og Rørosboka bind 1.
