Hjembyen til Anna fra Røros, Bergstaden Røros, er tuftet på malmfunn og kongelige privilegier gitt til Røros Kobberverk i 1646. Selv om Verket gikk konkurs og ble innstilt i 1977, vil historien på Røros for alltid være knyttet til gruvedriften.
Et synlig bevis på dette kan ses på kirken, Bergstadens Ziir. Kobberverket, som bekostet kirken i 1784, har satt sitt eget merke, på tre av sidene på tårnveggen. Det sier litt om Verkets makt og betydning at de sto som eier av dette femte største kirkebygget i Norge helt fram til 1865, da kirken ble overført til kommunen.
Verkets merke, med kobbersymbolet og bergjern og feisel er synlig på kirken den dag i dag.
I hovedgatene på Røros er også historien godt bevart. Bergmannsgata, som tidligere het Hyttegaden og på folkemunne går under navnet Storgata, huset eiendommene til storingene. Det var her verksdirektøren bodde, vegg i vegg med andre med makt og rikdom i Bergstaden.
Foto: Iv. Olsen, Rørosmuseets arkiv.
Storgata er anlagt bred nederst, der den opprinnelige direktørgården (nå hotell) dannet en naturlig avslutning. Gata smalner av oppover, og man får inntrykk av at den er lengre enn den faktisk er.
Kjerkgata, gjerne kalt Litjgata, er et smalere gateløp, med noenlunde samme bredde hele veien fra Nilsenhjørnet og opp forbi kirken.
Felles for begge hovedgatene at de er bygd opp av gårder på begge sider, med hovebygningens fasade ut mot gaten, og med bakgårder der det tradisjonelt var fjøs, stall og andre uthus. Litt forenklet kan man si at gatene på Røros består av større og mindre gårdsbruk som er satt sammen til gateløp. Mye av dette er bevart, og det drives et eget prosjekt for sikring av disse unike minnene, det såkalte uthusprosjektet.
Småbruket, med smie, som vi lar Anna fra Røros bo på, er et resultat av vår fantasi. Man vil derfor lete forgjeves etter nettopp denne gården på Røros, men vi ser for oss at den ligger i tilknytning til Litjgata, hvor gårdene var mindre enn i Storgata.
Særlig under Rørosmartnan i siste halvdel av februar, er mange bakgårder åpne, og man kan da få et inntrykk av hvordan livet artet seg der i gamle dager. Fortsatt benyttes mange av stallrommene i bakgårdene, både under martnan og ellers i året.
