Det er mange grunner til at vi ville skrive en romanserie med handling fra Røros. Det er også flere grunner til at vi valgte å legge serien til tidlig 1900-tall.
Viktig for oss i arbeidet har vært at det finnes et rikt bildemateriale fra nettopp denne tiden, takket være fotofirmaet Iv. Olsen. Bildene er bevart, og gjort digitalt tilgjengelig, av Rørosmuseet.
Her er noen glimt fra hverdag og fest på Røros for rundt hundre år siden. Bilder som sammen og hver for seg vitner om at det finnes mye spennende å fortelle fra Røros-distriktet for 100 år siden.
Foto fra 1912, en ukjent kvinne på vidda. Kan det være en tilreisende kvinne? En som ikke var helt vant med vinteren på Røros. Verken hatten eller skoene virker typiske for måten kvinnene på Røros kledde seg. Hvorfor kom hun til Røros, og hvorfor er hun avbildet på fjellet? Vi vet ikke, men vi aner det ligger en spennende historie bak bildet.
Mange kvinner døde unge, ikke minst var det farlig å skulle bære frem og føde barn. Men noen ble også gamle. Dette er Maren Iversdatter Vongraven, født 1814. Bildet er tatt hundre år senere. Klærne er typiske for Røros. Det er nok også arbeidshendene, etter et langt liv. Folketellingen for 1865, altså nesten femti år tidligere, viser at Maren er gift med John Pedersen Vongraven som arbeider på Kobberverket. De to bor sammen med Marens mor og en pleiesønn. Det er ingen opplysninger om at paret har egne barn.
Gea Margrethe Sundrønning, sentralborddame, fotografert i Kvigstadgården, Bergmannsgata 6, der Røros telefonselskap holdt til, frem til 1933. Den manuelle telefonsentralen var knutepunktet mellom alle som hadde telefon. Gea koblet opp samtalene og visste hvem som ringte til hvem, og når. Kanskje også hva ærendet var. Gea var født i 1885, hun var datter av en verksarbeider og småbruker, en vanlig yrkeskombinasjon på Røros.
Brødrene Krogs Uldvarefabrikk ble etablert i 1914, som en videreføring av et fargeri i gården i Kjerkgata, som fortsatt går under navnet Farjargården. Her var det spinneri og veveri, og de tok imot stoff til farging. Dette bildet er fra veveriet. Fabrikken var en av de første industrivirksomhetene på Røros som ga arbeid til et stort antall kvinner.
Julius Emil Knudsen var en norsk bergingeniør utdannet bl.a. ved Bergakademiet i Freiberg, Tyskland, byen der vi starter prologen i bok en av Anna fra Røros. Knudsen var overstiger og senere direktør ved Røros Kobberverk. Bildet viser Knudsen, som også var svært musikkinteressert, dirigere et kammerorkester. Bildet forteller oss samtidig at det fantes en overklasse på Røros, det som lokalt ble kalt for storinger.
Det finnes få opplysninger om dette bildet, men det er grunn til å tro at det er tatt i Røros-distriktet. Tre menn og en kvinne på skitur. Vi ser at den ene mannen har to staver, med trinser, mens de andre har en stav av den gamle typen. Mannen i midten skal være Harald Pedersen, som var hyttemester ved Røros Kobberverk i årene 1912-16.
Bryllupsfoto fra Røros 1917, Petrus Danielsen med sin hustru Ane Elisabet Danielsen. Petrus var same, og var en av de som reiste rundt og lot seg stille ut. Han var på verdensutstillingen i Chicago som barn, i 1893. Og han var en av de samene som dyrehandler Hagenbeck hadde med på utstillinger helt til 1931. Det var vanlig at flere generasjoner fra samefamilien ble vist frem sammen. Utstillingene ble ofte holdt i dyrehager.
Alle foto: Iv. Olsen, Rørosmuseets arkiv.
