Anna fra Røros låner «tette» av nabokona Lussia. En kopp med tjukkmjølk som hun blander i en bolle fylt med ferskmelk. Dagen etter er hele bollen blitt til tjukkmjølk.
Dette er verken fantasi eller trolldom. Det handler om en bakteriekultur som raskt sprer seg i den ferske melken. Melken blir sur og får bedre holdbarhet.
Da Jan Erik vokste opp, ikke langt fra Røros på 60-tallet, var det helt vanlig å oppsøke naboen for å «låne» tette, som det het. Om man hadde vært så uheldig å tømme bollen med tjukkmjølk, uten å sette på ny.
Tjukkmjølk kan brukes litt som rømme. Vanlig var det å slå tjukkmjølk i en tallerken og bryte flatbrød og røre rundt. Noen liker å strø litt sukker over. Flatbrødsoll ble spist både med tjukkmjølk og ferskmjølk.
Konsistensen på tjukkmjølk kan variere, det kan også smaken. Noen ganger var den stiv, nesten som pudding. Men den kunne «klappes» opp med skje og bli mer flytende.
Tjukkmjølka hørte sommeren til, og ble servert sammen med spekemat og kokt potet.
Nå kan tjukkmjølk kjøpes i butikken hele året, og er blitt et beskyttet produkt.
