Sommeren er for kort og for kald til å dyrke korn i Røros-traktene. Mjølet måtte kjøpes på Annas tid, som nå, og det var dyrt. For å drøye ut baksten, brukte de potet i brødmaten. Har du rester av potet etter middagen, er potetlefser en god måte å bruke opp restene på. Og tykke hjemmelagede lefser med godt pålegg smaker bare kjempegodt.
Er du så heldig å ha ei takke så går det fort å steke en pen stabel med potetlefser. Men det går også fint å bruke stekepanne. Vi brukte en ganske liten teflonpanne, uten verken smør eller olje til stekingen.
Ikke ta det så tungt om lefsene ikke blir runde og jevne i kanten, eller om de blir en del tykkere enn de lefsene du kjøper på butikken. De smaker bare enda bedre!
Lefserull, gjerne skåret i mindre biter, er fint som forrett. Ta Snøfrisk eller annen myk ost på lefsa og legg på spekeskinke, røkt fisk eller annet fyll etter ønske. Skjær opp og server som fingermat.
Det finnes mange forskjellige oppskrifter på potetlefse, også med melk, smør og sukker. Vi valgte å lage den helt enkle varianten, den som Anna kan ha brukt for hundre år siden. Hun hadde selvsagt ikke kjøkkenmaskin.
Til ca. 25 lefser trenger du:
1 kg mandelpotet
200 g hvetemel
200 g byggmel
2 ts salt
Slik gjør du:
Hvis du koker poteter spesielt til lefsene, skal de koke uten salt i vannet. Kok de ordentlig myke og skrell de mens de ennå er varme. Potetene males to ganger gjennom kjøttkvern og settes til kjøling.
Bland potetmassen med melet og saltet og elt dette godt i en bolle. Deigen skal bli seig og god å arbeide med, så den kan kjevles ut til passe store lefser uten at du må bruke mel til kjevlingen.
Stek lefsene på takke eller i panne med middels varme. Det skal ikke være nødvendig å bruke smør eller olje til stekingen. Stek på begge sider, snu gjerne flere ganger, til lefsene blir gylne og med små brune flekker, uten å bli brent.
Server gjerne noen lefser mens de ennå er varme, da smaker det ekstra god med ordentlig smør på lefsa, og man trenger ikke noe annet pålegg!
Lefsene kan fryses.
