Anna fra Røros er en ny romanserie fra forfatterparet Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård.
Ingeborg Anna er en sterk og uredd kvinne. Hun drømmer om å få leve ut lidenskapen hun har i seg, og opplever mange prøvelser når stadig mer av ansvaret for den vesle familien hennes legges på henne.
Første bok i serien er i handelen fra 20. februar 2017.
Både Johan og Søren er syke og svever mellom liv og død. Anna slites fortsatt mellom de to, og kan ikke fri seg for at hun har følelser også for Søren, selv om hun har valgt å leve sammen med Johan.
Hun kan ikke la være å tenke den forbudte tanken, hva om Johan dør og Søren overlever?
Han løftet henne opp fra stolen, så de begge ble stående og holde rundt hverandre. De sto med kroppene presset mot hverandre, lepper som kysset ivrig, som var det første gang de virkelig falt i armene til hverandre. Som var disse kyssene de første. Han holdt henne så hardt at hun måtte snappe etter pusten, likevel ville hun at han skulle holde henne enda hardere.
Anna har kommet hjem fra Kristiania, der hun har sittet ved Renates dødsleie og sett henne bukke under for spanskesyken.
Hun håper og ber om at hjemmet hennes skal bli skånet for den lumske sykdommen, men snart skjønner hun at ingen familie vil gå fri.
En kald og vond visshet trakk gjennom henne. Hun husket så altfor godt da Maren ble syk. Angsten, hjelpeløsheten som nærmest hadde lammet henne, før den kvinnelige doktoren hadde konstatert at Maren ikke var smittet av spanskesyken, men av en uskyldig barnesykdom. Nå lå Johan der, med de samme symptomene som så mange hadde hatt siden epidemien traff landet i juni.
Renate er død, og Jo-Persa vegrer seg for å ta ansvar for vesle Eugene. Renates venninne, Constance, vil heller ikke ta til seg den vesle. Anna har ikke hjerte til å la barneforsorgen plassere Eugene hos fremmede, og får overtalt Johan til at de skal ta omsorgen for ham – hvis de får lov.
– Er det slik vi skal ha det nå? sa Johan og slo ut med den ene hånden. Han måtte heve stemmen for å overdøve levenet fra ungene og hunden. Anna måtte se grundig på ham for å finne ut om han var bekymret, eller kanskje angret på å ha sagt ja til å ta til seg Eugene som fostersønn. Men Johan smilte. Og han smilte bredt. – Ja, slik skal vi ha det nå, Johan. Huset fullt av unger. Og skulle det komme flere, skal vi da ha plass til dem også, skal vi ikke? – Har jeg noe valg? lo han.
Bok 28 er i butikkene fra 6. november, abonnement kan bestilles fra forlagets nettsider.
Anna er i Kristiania sammen med Oddrun, som skal få tilpasset et kunstig bein.
Constance er bekymret for malervenninnen Renate og barnet som Jo-Persa er far til. Det viser seg at bekymringene ikke er uten grunn.
Samtidig begynner frykten for den nådeløse spanskesyken å bre seg i hovedstaden.
Nå dør hun, var Annas neste tanke da Renate forsvant, og hun hørte henne rase ned trappen. Skriket kom først da hun var halvveis nede, og fortsatte i noen lange sekunder, helt til det ble stille i det mørke trapperommet. Anna sto som lammet så lenge fallet varte, og enda litt til. Så fikk hun fart på seg.
Hagaer med steingjerder og løer, slik man finner det nesten bare i Småsetran.
Vår Anna fra Røros er en oppdiktet romanfigur, men det er faktisk mulig å oppleve vandringer i bergstaden Røros med en ekte lys levende Ingeborg Anna, med etternavnet Ødegaard. Hun er guide ved Rørosmuseet, og vi ble med henne på setertur til Småsetran.
I serien om Anna skriver vi flere ganger om setra som lå under gården Smedbakken. Også dette oppdiktet, men vi ser for oss at setra til Anna kunne ligget i området Småsetran, som nå heldigvis er vernet, som et av de siste gjenværende autentiske såkalte hagaområdene på Røros.
Hesjer på gammeldags vis fikk vi også se på seterturen.
Hagaer var jorder som ble anlagt rundt byen. Gårdsbrukene lå tett i gata, og det var lite dyrkajord knyttet til selve brukene. Derfor ble jorder, eller hagaer som det altså kalles, dyrket opp rundt hele byen. Her bygde gårdene setrer, med hus og fjøs, og hit flyttet de med buskapen på sommeren, med kort vei til utmarksbeite.
I dag er veldig mye av dette bygget ned, og fra midt på 1970-tallet og utover raste en hissig diskusjon på Røros om nettopp området Småsetran. Noen ville bygge ut området med boliger og kjøpesentre, mens andre ville bevare området som det var. For å gjøre en lang historie kort, så vant vernetanken fram, ved at de sentrale miljøvernmyndighetene grep inn og vernet området i 1989. I dag finner man neppe noen på Røros som fortsatt mener at området skulle vært bygget ut.
Ingeborg Anna Ødegaard guidet oss rundt på Småsetran.
Jordbruket, slik det tradisjonelt ble drevet, med ku og sau i fjøsene i gata, opphørte for det meste på 1950-tallet, og dette var også bakgrunnen for at man begynte å se på ny utnyttelse av området.
Eneste måten å vedlikeholde kulturlandskapet i dette området, er ved å drive jordbruk, samtidig som man rydder i bjørkeskogen som nå vokser vilt etter at det ikke lenger er så mange beitedyr i området. Jordbruket drives i dag med moderne maskiner, supplert med mer manuell kantslått, så området mest mulig skal se ut som det en gang gjorde.
Før var det vanlig å henge graset i hesjer og tørke det til høy på det viset. I år er det bare to hesjer å se i Småsetran, og hvem sin eiendom står de på? Jo, de står på setereiendommen som har vært i Ingeborg Anna Ødegårds familie i generasjoner.
Takk for turen og takk for omvisningen, Ingeborg Anna!
Et lite nett av idylliske seterveier går gjennom Småsetran.
Oddrun, som ble med Charlotte til Røros fra sykehuset i Kristiania, har forelsket seg hodestups i smedlærlingen Lars. Det samme har Oline gjort. I sin fortvilelse søker Oddrun seg til Anna.
– Jeg vil ikke være … hos Charlotte mer. Kan jeg få … bo her hos deg, Anna? Anna ble aldeles overrumplet. Hva i all verden hadde skjedd nå, da? – Har dere kranglet, du og Charlotte? måtte hun spørre. Oddrun ble svart i blikket, samtidig som tårene fortsatte å renne.
Bok 26 er i butikkene fra 17. juli, abonnement kan bestilles fra forlagets nettsider.
Anna er fast bestemt på at det er Johan hun vil leve sammen med, samtidigstikker det vondt i henne at Søren har funnet seg et annet sted å bo.
Etter et besøk på kontoret skjer det som ikke skulle skje i hennes tilstand.
En isende frykt jaget gjennom henne, og svetten brøt ut i pannen. Er det nå jeg mister ungen? – Er du våken, Anna? Ansiktet til Søren var blekt og fordreid i en fortvilet grimase. – Hva skjedde? spurte hun da smertene ga seg noe, selv om hun godt kunne huske å ha snublet i trappen og falt ned de siste trinnene. Prøvende tok hun seg til magen.
Bok 25 er i butikkene fra 15. mai. Abonnenter får som regel bøkene et par uker tidligere.
Anna og Charlotte er tilbake på Røros, sammen med trettenåringen Oddrun, som blir som et nytt familiemedlem. Anna håper at hun og svigerinnen nå får et mer fortrolig forhold til hverandre, at de endelig kan bli som en felles storfamilie.
Anna følte at Charlotte var oppriktig når hun sa at hun satte pris på hjelpen hun hadde fått. Så gikk de da også og bar på hvert sitt barn, unger som ville bli født omtrent samtidig. Nye familiemedlemmer som kunne knytte dem enda sterkere til hverandre i fremtiden. – Jeg er virkelig glad for at du ser slik på det, sa Anna både tafatt og rørt, og hadde vansker med å få stemmen til å bære. Hun visste ikke helt hvordan hun skulle ordlegge seg for å få Charlotte til å skjønne hvor mye det betød for henne at de hadde lagt uoverensstemmelsene bak seg.
Bok 24 er i butikkene fra 30. mars. Som abonnent får du som regel bøkene opptil et par uker tidligere
Først etter at Charlotte er innlagt på sykehuset, fatter hun at hun igjen er med barn. Anna sier at hun må fortelle doktorene at hun er svanger, og Charlotte forsøker å finne en anledning til å snakke med de strenge legene. Men brått blir operasjonen bestemt, og før hun vet ordet av det, ligger hun på operasjonsbordet.
– Jeg må … forsøkte hun, men da var det alt for sent. Brått la doktoren en maske over munnen og nesen hennes. Hun ble så forfjamset at hun straks trakk pusten dypt. Lukten, og følelsen av å få den stikkende dampen inn i munnen og nesen, fikk øynene til å renne fulle av vann. Forskrekket trakk hun pusten enda dypere, ville forsøke å komme seg fri, men nå kunne hun ikke lenger røre på seg. Sterke armer holdt henne fast mot benken.
Anna og Johan strever med å finne tilbake til hverandre. Bedre blir det ikke når Anna skjønner at hun er med barn, og ikke kan være sikker på hvem som er faren. Hun angrer på det som skjedde i Trondhjem. Men nå er det for sent å angre, og hun har vondt for å betro seg til Johan, som på sin side har sluppet den unge datteren til redaktøren for tett innpå seg.
– Er det noe i dette, da, Johan? Med deg og Jenny, mener jeg? Stemmen skalv. – Nei … Eller … Anna fyltes av uro og et stigende sinne. – Du må da kunne svare ja eller nei, Johan! – Ja … Jeg mener, nei, ikke noe har skjedd … men …
Bok 22 er i butikkene fra 29. november. Som abonnent får du som regel bøkene opptil et par uker tidligere. Abonnement bestilles fra forlaget.
