Måned: mars 2017

Jentehuver, kjerringhuver og gammeljentehuver

 

Hodebekledning har alltid vært et viktig klesplagg. Helt opp til Anna på Røros sin tid, tidlig på 1900-tallet, var det ikke tilfeldig hva slags hodeplagg kvinnene bar, til hverdag og fest.

På Røros var det vanlig for kvinner å bruke det som het ørhuve. Det er en slags kyse som dekker ørene og med bånd til å knytte under haken. Bak er det en slags sløyfe, eller dusk som den kalles på Røros.

Foruten å tildekke håret hadde huva den funksjonen at den sa noe om status. Gifte kvinner brukte sorte huver, mens de ugifte jentene brukte forseggjorte fargerike huver, i hvert fall til fest. Til hverdags var huva oftest brun, med røde bånd og rød dusk. Var man i sorg, brukte man sort huve med perlebroderier.

Ugifte eldre kvinner, eller «attgløymene» som de også ble kalt, farget dusk og bånd grønne når de var nådd den alder at de hadde oppgitt håpet. Finhuva var ofte sort, med små hvite eller blå perler brodert som stjerner.

Lueskikken har nok vært både praktisk og stigmatiserende. På slutten av attenhundretallet begynte skikken å vannes ut.  Det ble jo litt vanskelig å vite hva slags huve man skulle bruke, om man for eksempel levde «i synd». Så på begynnelsen av nittenhundretallet, da Anna fra Røros var ung, var det nok mest de eldre kvinnene som brukte ørhuve, i hvert fall til daglig.

På farsgården til Jan Erik på Os har man oppbevart fem ulike huver, som man mener stammer fra oldemoren hans, Gunhild Marie Hansdatter Ingebrigtsvoll, som var født og oppvokst ved Ausunden nord for Røros.

Huva til høyre er nok en barnehuve, for den har blonder rundt kanten.

Kilde: Eva May Wahl Sandnes, Fjell-Folk, Rørosmuseet.
Historisk bilde: Iv. Olsen, Rørosmuseets arkiv
Foto av huver: Digitaltmuseum/Rørosmuseet og Vigdis Øvergård

Vellykket lansering på Røros

I dagene 21. til 23. februar, under den tradisjonelle Rørosmartnan, var vi på Røros og lanserte den nye serien, Anna fra Røros.

Det årlig arrangementet tiltrekker seg mange tusen gjester hvert år, og 2017 var ikke noe unntak. Vi traff veldig mange hyggelige mennesker. Noen hadde alt hørt om vår Anna fra Røros, og hadde begynt å lese den. Andre tok med glede imot en gratis bok med hilsen i, og lovde de skulle gi serien en sjanse.

Alt i alt mange hyggelige møter med mennesker, både fra Røros og tilreisende, fra fjern og nær. Og en opplevelse også fra Tomas, Ingunn og Berit fra forlaget, Cappelen Damm, som var sammen med oss disse dagene.

For Annikki ble det en spesielt minneverdig lansering, fordi hun fikk være med lasskjørerne den siste dagen, og ankom Malmplassen og martnasåpningen som en dronning i egen slede …

Se glimt fra lanseringen i videofilmen vår.

Bok 2 – Vinterveien

Mandag 20. mars er bok to i serien Anna fra Røros å finne i butikkene. Mange av de som abonnerer på serien har alt mottatt boken.

Anna føler ansvaret for broren Heine, bestefaren og gården tynge, da moren går bort. Uten morens enkepensjon må de finne annen inntekt, og Anna tar på seg å bli med Jo-Persa på lasskjøring. På den første turen til Sverige møter hun svenske Carl-Emil som vekker følelser i henne. Men kan hun ha noen fremtid med en svensk lasskjører? Sledeturene til Sverige skal vise seg å bli langt mer dramatiske enn hun hadde sett for seg

Utdrag fra boken:

Foran seg så hun Jo-Persa og ekvipasjen hans. De var nesten inne ved den andre bredden. Brått virket han å være alt for langt foran.

Hva om Odin og sleden min går igjennom?

Grusomme bilder spant gjennom hodet. Isen som sprakk enda mer opp. Hestens fortvilte dødskamp i det iskalde vannet.

Kroppen stiv av frykt.

Hva om jeg selv går under? De tykke klærne vil trekke meg ned. Jeg vil ikke ha en sjanse. Jeg vil bli trukket inn under isen.

Er det her jeg skal dø?

Bok to i serien Anna fra Røros er i butikkene fra 20. mars. Bestill abonnement på forlagets nettsider.